Ja så sitter jeg her Mid-ships for siste gang. Bagasjen er pakket, alle signaturer er samlet på utreise skjemaet og det begynner virkelig å slå meg at jeg reiser hjem idag! For en tid det har vært, 7 uker som virket lenge før jeg kom her men som nå når jeg ser tilbake virkelig har gått så utrolig fort. Det er vel gjerne slik med tiden at når en ser tilbake det er da en lurer på hvor ble dagene egentlig av.
Jeg har vært utrolig velsignet på denne turen og fått oppleve så mye. Menneskene jeg har møtt har vært helt utrolige. Det som hjemme virker som et offer, altså reise til Afrika i nesten 2 måneder uten lønn hjemmefra og faktisk betale for oppholdet her itillegg til og jobbe 8-5 er virkelig blitt til en velsignelse og berikelse på så mange måter. Er det ikke sånn med Gud? Det har iallefall jeg erfart at Guds prinsipper og standarder går virkelig på tvers av det som menneskelig synes rettferdig og logisk. Når du gir av glede av dine penger din tid og krefter blir du velsignet tilbake. Gud sørger for dine behov når du legger livet i Hans hender.
Jeg hadde mange spørsmål og lurte virkelig på hvordan det ville være å reise til dette skipet i Afrika. Hvordan ville mennskene være? Ville jeg få gode venner, jeg som bruker lang tid på å bli trygg på folk? Kunne virkelig jeg bidra med noe av verdi i mitt arbeid blant så mange dyktige folk? Ja bare tenk å bo i 6 mannslugar med kun et skap og to hyller til alle dine personlige ting! Når skipet vugger, vugger du med. Å bo så tett gjør at du kommer veldig nært folk. Det blir uvant og komme hjem til egen stor leilighet.
Men ja jeg hadde alle disse spørsmålene og må innrømme jeg bekymret meg mye for hvordan det ville bli. Et av mine favorittvers i bibelen er hentet fra Josva 1.9: Jeg har jo sagt deg: Vær modig og sterk! La deg ikke skremme, og mist ikke motet! For Herren din Gud er med deg overalt hvor du går.» Gud står virkelig fast ved sine løfter, det er din mulighet om du vil stole på de. Jeg har fått noen virkelig gode venner her nede, det er helt utrolig å tenke på egentlig. På jobben har jeg fått bruke min evner innen hydraulikk, så det var nok en mening med at jobben hjemme sendte meg på hydraulikk kurs helt til Geilo! Jeg har nemlig ikke hatt mye bruk for det hjemme... Tilbakemeldingene fra arbeidslederene min 2 Engineer Ananda har vært overveldende. Jeg har møtt Emanuel Shaw som er en mann som virkelig stoler på Gud. Han driver barnehjem i Freetown, Sierra Leone. For meg er det ganske ekstraordinært når drømmen din som innbygger av et av verdens fattigste land med egen familie ønsker å huse foreldreløse barn. Og faktisk realisere drømmen!!! Å gå når Gud kaller...
Så med dette ønsker jeg å si at å følge Gud når han kaller, å reise selv om det verdslig sett kan se ut som et tap virkelig blir til velsignelse for deg. Det gjorde det for meg, og Gud er den samme. Våg å gi Gud livet ditt, det er ikke alltid lett og til tider kan det være smertefullt, men å vokse i erkjennelse av Ham og vokse inn i kallet Han har for deg er virkelig det beste du kan gjøre.
Guds velsignelse ønskes i juletiden
Jarle
No comments:
Post a Comment