Konklusjonen, å gå når Gud kaller

Ja så sitter jeg her Mid-ships for siste gang. Bagasjen er pakket, alle signaturer er samlet på utreise skjemaet og det begynner virkelig å slå meg at jeg reiser hjem idag! For en tid det har vært, 7 uker som virket lenge før jeg kom her men som nå når jeg ser tilbake virkelig har gått så utrolig fort. Det er vel gjerne slik med tiden at når en ser tilbake det er da en lurer på hvor ble dagene egentlig av.

Jeg har vært utrolig velsignet på denne turen og fått oppleve så mye. Menneskene jeg har møtt har vært helt utrolige. Det som hjemme virker som et offer, altså reise til Afrika i nesten 2 måneder uten lønn hjemmefra og faktisk betale for oppholdet her itillegg til og jobbe 8-5 er virkelig blitt til en velsignelse og berikelse på så mange måter. Er det ikke sånn med Gud? Det har iallefall jeg erfart at Guds prinsipper og standarder går virkelig på tvers av det som menneskelig synes rettferdig og logisk. Når du gir av glede av dine penger din tid og krefter blir du velsignet tilbake. Gud sørger for dine behov når du legger livet i Hans hender.

Jeg hadde mange spørsmål og lurte virkelig på hvordan det ville være å reise til dette skipet i Afrika. Hvordan ville mennskene være? Ville jeg få gode venner, jeg som bruker lang tid på å bli trygg på folk? Kunne virkelig jeg bidra med noe av verdi i mitt arbeid blant så mange dyktige folk? Ja bare tenk å bo i 6 mannslugar med kun et skap og to hyller til alle dine personlige ting! Når skipet vugger, vugger du med. Å bo så tett gjør at du kommer veldig nært folk. Det blir uvant og komme hjem til egen stor leilighet.

Men ja jeg hadde alle disse spørsmålene og må innrømme jeg bekymret meg mye for hvordan det ville bli. Et av mine favorittvers i bibelen er hentet fra Josva 1.9: Jeg har jo sagt deg: Vær modig og sterk! La deg ikke skremme, og mist ikke motet! For Herren din Gud er med deg overalt hvor du går.» Gud står virkelig fast ved sine løfter, det er din mulighet om du vil stole på de. Jeg har fått noen virkelig gode venner her nede, det er helt utrolig å tenke på egentlig. På jobben har jeg fått bruke min evner innen hydraulikk, så det var nok en mening med at jobben hjemme sendte meg på hydraulikk kurs helt til Geilo! Jeg har nemlig ikke hatt mye bruk for det hjemme... Tilbakemeldingene fra arbeidslederene min 2 Engineer Ananda har vært overveldende. Jeg har møtt Emanuel Shaw som er en mann som virkelig stoler på Gud. Han driver barnehjem i Freetown, Sierra Leone. For meg er det ganske ekstraordinært når drømmen din som innbygger av et av verdens fattigste land med egen familie ønsker å huse foreldreløse barn. Og faktisk realisere drømmen!!! Å gå når Gud kaller...

Så med dette ønsker jeg å si at å følge Gud når han kaller, å reise selv om det verdslig sett kan se ut som et tap virkelig blir til velsignelse for deg. Det gjorde det for meg, og Gud er den samme. Våg å gi Gud livet ditt, det er ikke alltid lett og til tider kan det være smertefullt, men å vokse i erkjennelse av Ham og vokse inn i kallet Han har for deg er virkelig det beste du kan gjøre.

Guds velsignelse ønskes i juletiden

Jarle

On the way to Ghana!

Så vi er på vei til Ghana, Tema! Der skal skipet ha sikkerhetsinspeksjon. På seilasen har vi sett hvaler, massevis av delfiner forran baugen og mye flyvefisk :) Det har vært en fin seilas med rolig sjø. Men siden dette skipet er bygd med veldig flatt skrog så ruller det veldig i sjøen. Du merker det er amerikansk når de etter en time langt møte om hva en kan forvente under en seilas står i døren på vei ut og tvinger alle til å ta med seg sjøsyke medisin på vei ut. Jeg tok ikke noe, har godt bra så langt og da går det nok bra helt frem. Planen er å nå Ghana imorgen rundt kl tolv, men det er ennå litt usikkert om vi får legge til kai med en gang vi ankommer. Skal bli kjekt å komme iland i Tema. Ghana er det mest siviliserte landet i vest Afrika så det blir nok forandring fra Sierra Leone som er et av de aller fattigste.

Midt uti havet bunkret vi drivstoff.
Vi fortøyde til et bunkringsskip "Chemical Progress" Dette er første gang Africa Mercy bunkrer til sjøs så kapteinen var veldig nervøs for denne operasjonen. Men alt gikk vel, noe forsinket men men det går fint. De hadde bønnevakt også så hver time var det noen som bad så lenge som bunkringen foregikk. Det hjalp!
Jeg var på vakt på bunkringsstasjonen (der hvor slangen kommer inn) Planen var at skipet skulle komme kl tolv, men de var forsinket. Så jeg fikk hvile litt etter lunch (fikk ikke sove) Skipet kom 17.30 og kl 21.30 startet vi først og pumpe over 220 000L Diesel etter på var det tungolje ca 760 000L. Oljen var så tykk at med en 3" slange og 6,5 Bar ved pumpen hadde vi 0.1 Bar på bunkringsstasjonen. Så det tok sin tid. Jeg var på vakt til kl 05.30 om morgenen. Da fikk jeg 4 timer hvile før jeg måtte på igjen. Jeg møtte kl 9.30 og 11.30 var vi ferdige og kunne ta lunch og resten av dagen fri.
Var stilig når vi begynte, da sendte de over to store fisk fra et fiskefartøy som bunkret på andre siden (rene bensinstasjonen) vi fikk dem inn luken til bunkringsstasjonen. Så idag til middag fikk vi i Deck og Engineering dep. god fisk til middag.  

 Avreise fra Freetown, du ser Aberdeen i bakgrunnen. (Bydel i Freetown)

 Gode venner ved baugen Tori fra California, Gunn June fra Karmøy og Nathan fra Canada BC Revelstoke!

                                                    Chemical Progress iferd med å fortøye.

 Selvanus fra sør Afrika (en av lugarkameratene mine) og Emily (hun kan kinesisk hehe)

         Nathan og Tim med fisken vi fikk! Grei størrelse :)

Denne koplingen fikk vi inn 980 000L drivstoff i!

Ellers alt vel og bra. Hilsen Jarle, liga i Afrika

Avgårde kåre og God Jul :)

Ja vel så nærmer det seg avreise her i Sierra Leone. Samtidig blir skipet stadig mer pyntet til jul. Hver søndags kveld er det møte og nå i advent er temaet Jesu komme! Vi venter.

Idag har vi hatt briefing om alt som angår seilingen. Skipet er pakket og klart, alle bilene og utstyret heist ombord. Vi har hatt flere brannøvelser i det siste og startet hovedmotorene med jevne mellomrom for å være sikre på at alt skal være iorden. Kapteinen sa han var ekstra spent når vi etter å ha forlatt kaien skal dokke med et annet skip ute i bukta her og motta mer drivstoff. Det kan jo bli spennende!

Det har vært en effektiv og god "fieldservice" her i Sierra Leone. Utrolig mange har fått hjelp. Alt fra store deformerte ansikter, hjulbente barn som får rettet ut føttene, tannlegehjelp, hareskår og blinde mennesker. Å få være en del av dette er utrolig stort. Jeg føler meg virkelig velsignet at jeg har muligheten til å gjøre dette. Kan absolutt anbefales!

I Sierre Leone har jeg møtt et utrolig vennlig folk. De er glade, imøtekommende og humørfyllte. Jeg har møtt mennesker her som tross av fattigdom og nød viser nestekjærlighet og starter barnehjem. Jeg har møtt utrolig mange glade barn som vil holde meg i hånden. Jeg har møtt lastebilsjåfører som kjører sammenknekkte lastebiler og mangler 4 av 8 hjulbolter og syns "det står te". Jeg har sittet i Hiace med 20 mennesker uten Aircondition. Jeg har pustet mye støv og MYE eksos i gatene her. Jeg har sett en geit på taket av en bil. De største godstolene har jeg sett her. Jeg har blitt kjent med mennesker bare ved å møte dem på gata.
Men jeg har ikke sett en lommetyv. Jeg har ikke følt meg utrygg eller utnyttet.
Å komme her har alt i alt vært en god opplevelse :)

Jeg får ikke lastet opp de bildene jeg tok av skipet ikveld desverre, skal prøve igjen imorgen.

Over and out

 Her er bildene! Mid-ships er pyntet til jul :)

                                                          Alle bilene er heist ombord!

                                    Goodbye Sierra Leone (dette er Aberdeen en bydel i Freetown)

Livbåtøvelse når vi kom oss ut på fjorden.

Seilingen går forløpig utmerket. Lite sjø og de fleste er oppegående :)

God førjulstid!

The man with the dream!

Igår tok jeg meg ein tur med lokaltransport til Waterloo. Jeg skulle besøke Emanuel Shaw som er en av dagarbeiderne på skipet, han og kona driver nemlig et barnehjem utenfor Waterloo. Aladhji som er nevøen møtte meg ved kaien og vi tok Potapota som er navnet på minibussene som er kollektivtransporten her. De fyller på folk til det er fullt å vel så det. 20 mann i en transporter fint det og musikken på fullt! Turen tok 45 min men kostet meg 2,50 NOK! Vel etter å ha tatt motorsykkeltaxi siste stykke kom vi fram.

Det forbauser meg virkelig at en mann som bor i fattige Sierra Leone og helt klart ville hatt nok med å klare seg selv har en drøm om å drive barnehjem. En drøm som han har realisert!

Emanuel bor sammen med konen Sholade, de har sønnen Steven Osman og datteren Rachel.   

Det begynte med at de leide et hus i Waterloo og huset 5 unger. Nå har de utrettet og kjøpe eiendommen de bor på, bygge et hus til seg selv, et stort hus til barna og de har en hel del griser de avler opp som gir inntekt. Nå er det 16 unger som bor her! De får mat hver dag, klær, medisinsk hjelp og skolegang, fantastisk!

Emanuel har en familie i Usa som støtter han noe, det er alt. Fra myndighetene er det ingenting å hente. Han stoler på Gud og tar neste byggetrinn når Gud forsørger.

I ti måneder nå har han reist hver morgen kl 5 til skipet for å jobbe der. Han er hjemme ca kl 8 på kvelden. Han tjener 5 dollar dagen på skipet men 2 av disse går til transport fram og tilbake. Ikke så veldig god butikk, men Emanuel tenker lenger enn seg selv og sin familie han har et barnehjem og forsørge.

Jeg så at ungene hadde det bra her, alle var inkluderte det var mye omsorg.

 Ungene var i stor form. Fotball var den store aktiviteten på lørdagen.

Emanuel og en av damene som hjelpte til på barnehjemmet.

 Min venn Emanuel!

Emanuel i grishuset :)

Dette besøket ga virkelig mersmak, så planen er å reise tilbake neste lørdag som er siste sjangs før vi reiser. Jeg får ta med noe gøy til ungene!

Well for now, good bye

Mercy Ship`s Agriculture program

På tirsdag var jeg så heldig å få fri fra jobben for å være med ut å se på et av jordbruksprosjektene til MS, Grafton Ngo Hope of Glory.
Dette er veldig bra for lokalbefolkningen. De reiser ut et team (Penny er lederen) som lærer opp en gruppe lokale hvordan de kan drive best mulig jordbruk. Både når det gjelder avling men også å ta vare på miljøet. Her er det veldig vanlig å brenne av jorden før de planter nytt, dette er ikke bra. Da dreper de itillegg alle mikroorganismer i jorden som bør være i jorden for å skape et godt klima.

I tillegg lærer de hvordan de kan lage "God`s blanket" eller Guds teppe :) De legger forskjellige gress og blader rundt plantene, dette blir som kompost pluss at det holder godt på fuktigheten gjennom dagen. Etter at de har trent en gruppe, så følger teamet dem opp hver uke for å se hvordan det går og veileder dem helt til skipet seiler videre, som forresten nærmer seg med stormskritt nå ca 2 uker til...!

 God`s blanket! Du ser Penny i midten med hatten hun alltid går med :)

 Papaya!

 Takketalen

Gjengen samlet :)

Men ja jeg har virkelig sans for dette arbeidet, hjelp til selvhjelp må være noe av den beste bistandsformen som er.  Det er tross alt når vi mestrer å være selvstendig og få til ting selv at vi trives best. Når jeg var der var det siste gang teamet besøkte dette området og takketalen fra de lokale sa alt om hvor takknemlige de var for denne hjelpen. Og når en vet at de forplikter seg til å lære opp nye grupper vil dette arbeidet raskt bre om seg.

So long, all the best I wish for you. Bye

Mitt arbeid på skipet

Så jeg har fått gjort noe arbeid på skipet til tross for den ekstreme varmen. En av mine første jobber var å sveise sammen et skap som Nathan hadde tatt mål til og klippet ut platene til. Det skal stå helt framme i maskinrommet hvor kloakkbehandlingsanlegget er. De bruker klorin når de behandler vel ja du vet det går bare under navnet "the chocolate factory" her! Så i skapet mitt skal alle klorinflaskene stå ;) (De skal nok male sveisene noe mer...)

Har også hatt gleden av å jobbe med de vanntette dørene. De er en "pain in the ass" egentlig. Denne døren hadde et problem med at den sakte men sikkert beveget seg mot stengt. Da går alarmen og det blir "klatt i løå" Ikkje bra! Etter mye feilsøking, det er nemlig 4 pumper tilkoplet hver dør. High security med ander ord. Så kom vi fram til at det kunne være innvendig lekkasje over stempelet i sylinderen. Så idag byttet jeg alle pakningene og foreløpig står den faktisk i ro, men får vente til imorgen før jeg friskmelder den helt :) 

Bye bye

Bursdagsfeiring ++ i Afrika :)

Ei jente, Helen som jobber i Starbucks cafe`en på skipet (ja vi har Starbucks!) hadde bursdag på mandag. Vel hun valgte en noe anderledes bursdagsfeiring. Hun inviterte oss til feiring på Hope senteret. Dette er et senter i noen bygninger veldig nært til kaien. Her har MercyShip tannlege klinikk men også avdelinger med senger hvor pasientene kan være etter de er gode nok til å forlate skipet men ikke gode nok til og reise hjem. Dette gjør at kapasiteten på skipet utnyttes maksimalt.

Det var veldig god stemning og pasientene var i ekstase når det ble litt liv. Helen hadde laget en plakat som var dekket av ballonger og vi fikk hive en stein hver, når alle ballongene var sprakk stod det "Jesus loves you!"
Vi hadde og pakke leken med en pakke som var pakket inn med mange lag papir, hver gang musikken stoppet fikk personen som hadde pakken ta av et lag. Inni hvert lag var det og en liten ting, dette var stor stas og du kunne virkelig se hvordan de ønsket at den stoppet hos seg.

Tilslutt var det dans, god gang dansing!

 Du kunne virkelig se at Helen storkoste seg. Hun har virkelig kjærlighet til folket i Sierra Leone.

 Dette er Izatu, en veldig livlig jente på Hopesenteret, full av glede!

 Dette er Adama som hadde veldig lyst å ta bilde med meg. Munnen så ikke så veldig god ut, men nå får hun iallefall hjelp.

God stemning :)

Nathan er blitt en god kompis her nede. Han er fra Canada og har samme utdannelse som meg, anleggsmaskinreperatør. Han leier en 125 kubikk motorsykkel her og vi tok oss en tur opp i høyden og så på utsikten utover Freetown. Og kjøre her er ekstremsport, du må bare gir gass og hornet er mye viktigere enn bremsene. Ser du en åpning gir du gass, tuter en del og satser på at det går bra. Som oftest gjør det det men ikke alltid. Vi ble stoppet tre ganger av politi i veikryss, de ville se sertifikatet (du må ha eget sertifikat her for å kjøre lovlig)

 Gutta klar for tur!

 Den store inngjerda bygningen nederst er den Amerikanske ambassaden i SierraLeone. Det sies at det er en av de største ambassadene til USA i Afrika. Her var sikkerheten på topp.

Nathan og utsikten! Byen ser veldig fin ut fra avstand, men når du kjører gjennom gatene så ser du mange blekkskur og dårlige hus som folk bor i.

Trafikk kaos, oh yes!



Over and out from Africa!