The man with the dream!

Igår tok jeg meg ein tur med lokaltransport til Waterloo. Jeg skulle besøke Emanuel Shaw som er en av dagarbeiderne på skipet, han og kona driver nemlig et barnehjem utenfor Waterloo. Aladhji som er nevøen møtte meg ved kaien og vi tok Potapota som er navnet på minibussene som er kollektivtransporten her. De fyller på folk til det er fullt å vel så det. 20 mann i en transporter fint det og musikken på fullt! Turen tok 45 min men kostet meg 2,50 NOK! Vel etter å ha tatt motorsykkeltaxi siste stykke kom vi fram.

Det forbauser meg virkelig at en mann som bor i fattige Sierra Leone og helt klart ville hatt nok med å klare seg selv har en drøm om å drive barnehjem. En drøm som han har realisert!

Emanuel bor sammen med konen Sholade, de har sønnen Steven Osman og datteren Rachel.   

Det begynte med at de leide et hus i Waterloo og huset 5 unger. Nå har de utrettet og kjøpe eiendommen de bor på, bygge et hus til seg selv, et stort hus til barna og de har en hel del griser de avler opp som gir inntekt. Nå er det 16 unger som bor her! De får mat hver dag, klær, medisinsk hjelp og skolegang, fantastisk!

Emanuel har en familie i Usa som støtter han noe, det er alt. Fra myndighetene er det ingenting å hente. Han stoler på Gud og tar neste byggetrinn når Gud forsørger.

I ti måneder nå har han reist hver morgen kl 5 til skipet for å jobbe der. Han er hjemme ca kl 8 på kvelden. Han tjener 5 dollar dagen på skipet men 2 av disse går til transport fram og tilbake. Ikke så veldig god butikk, men Emanuel tenker lenger enn seg selv og sin familie han har et barnehjem og forsørge.

Jeg så at ungene hadde det bra her, alle var inkluderte det var mye omsorg.

 Ungene var i stor form. Fotball var den store aktiviteten på lørdagen.

Emanuel og en av damene som hjelpte til på barnehjemmet.

 Min venn Emanuel!

Emanuel i grishuset :)

Dette besøket ga virkelig mersmak, så planen er å reise tilbake neste lørdag som er siste sjangs før vi reiser. Jeg får ta med noe gøy til ungene!

Well for now, good bye

Mercy Ship`s Agriculture program

På tirsdag var jeg så heldig å få fri fra jobben for å være med ut å se på et av jordbruksprosjektene til MS, Grafton Ngo Hope of Glory.
Dette er veldig bra for lokalbefolkningen. De reiser ut et team (Penny er lederen) som lærer opp en gruppe lokale hvordan de kan drive best mulig jordbruk. Både når det gjelder avling men også å ta vare på miljøet. Her er det veldig vanlig å brenne av jorden før de planter nytt, dette er ikke bra. Da dreper de itillegg alle mikroorganismer i jorden som bør være i jorden for å skape et godt klima.

I tillegg lærer de hvordan de kan lage "God`s blanket" eller Guds teppe :) De legger forskjellige gress og blader rundt plantene, dette blir som kompost pluss at det holder godt på fuktigheten gjennom dagen. Etter at de har trent en gruppe, så følger teamet dem opp hver uke for å se hvordan det går og veileder dem helt til skipet seiler videre, som forresten nærmer seg med stormskritt nå ca 2 uker til...!

 God`s blanket! Du ser Penny i midten med hatten hun alltid går med :)

 Papaya!

 Takketalen

Gjengen samlet :)

Men ja jeg har virkelig sans for dette arbeidet, hjelp til selvhjelp må være noe av den beste bistandsformen som er.  Det er tross alt når vi mestrer å være selvstendig og få til ting selv at vi trives best. Når jeg var der var det siste gang teamet besøkte dette området og takketalen fra de lokale sa alt om hvor takknemlige de var for denne hjelpen. Og når en vet at de forplikter seg til å lære opp nye grupper vil dette arbeidet raskt bre om seg.

So long, all the best I wish for you. Bye

Mitt arbeid på skipet

Så jeg har fått gjort noe arbeid på skipet til tross for den ekstreme varmen. En av mine første jobber var å sveise sammen et skap som Nathan hadde tatt mål til og klippet ut platene til. Det skal stå helt framme i maskinrommet hvor kloakkbehandlingsanlegget er. De bruker klorin når de behandler vel ja du vet det går bare under navnet "the chocolate factory" her! Så i skapet mitt skal alle klorinflaskene stå ;) (De skal nok male sveisene noe mer...)

Har også hatt gleden av å jobbe med de vanntette dørene. De er en "pain in the ass" egentlig. Denne døren hadde et problem med at den sakte men sikkert beveget seg mot stengt. Da går alarmen og det blir "klatt i løå" Ikkje bra! Etter mye feilsøking, det er nemlig 4 pumper tilkoplet hver dør. High security med ander ord. Så kom vi fram til at det kunne være innvendig lekkasje over stempelet i sylinderen. Så idag byttet jeg alle pakningene og foreløpig står den faktisk i ro, men får vente til imorgen før jeg friskmelder den helt :) 

Bye bye

Bursdagsfeiring ++ i Afrika :)

Ei jente, Helen som jobber i Starbucks cafe`en på skipet (ja vi har Starbucks!) hadde bursdag på mandag. Vel hun valgte en noe anderledes bursdagsfeiring. Hun inviterte oss til feiring på Hope senteret. Dette er et senter i noen bygninger veldig nært til kaien. Her har MercyShip tannlege klinikk men også avdelinger med senger hvor pasientene kan være etter de er gode nok til å forlate skipet men ikke gode nok til og reise hjem. Dette gjør at kapasiteten på skipet utnyttes maksimalt.

Det var veldig god stemning og pasientene var i ekstase når det ble litt liv. Helen hadde laget en plakat som var dekket av ballonger og vi fikk hive en stein hver, når alle ballongene var sprakk stod det "Jesus loves you!"
Vi hadde og pakke leken med en pakke som var pakket inn med mange lag papir, hver gang musikken stoppet fikk personen som hadde pakken ta av et lag. Inni hvert lag var det og en liten ting, dette var stor stas og du kunne virkelig se hvordan de ønsket at den stoppet hos seg.

Tilslutt var det dans, god gang dansing!

 Du kunne virkelig se at Helen storkoste seg. Hun har virkelig kjærlighet til folket i Sierra Leone.

 Dette er Izatu, en veldig livlig jente på Hopesenteret, full av glede!

 Dette er Adama som hadde veldig lyst å ta bilde med meg. Munnen så ikke så veldig god ut, men nå får hun iallefall hjelp.

God stemning :)

Nathan er blitt en god kompis her nede. Han er fra Canada og har samme utdannelse som meg, anleggsmaskinreperatør. Han leier en 125 kubikk motorsykkel her og vi tok oss en tur opp i høyden og så på utsikten utover Freetown. Og kjøre her er ekstremsport, du må bare gir gass og hornet er mye viktigere enn bremsene. Ser du en åpning gir du gass, tuter en del og satser på at det går bra. Som oftest gjør det det men ikke alltid. Vi ble stoppet tre ganger av politi i veikryss, de ville se sertifikatet (du må ha eget sertifikat her for å kjøre lovlig)

 Gutta klar for tur!

 Den store inngjerda bygningen nederst er den Amerikanske ambassaden i SierraLeone. Det sies at det er en av de største ambassadene til USA i Afrika. Her var sikkerheten på topp.

Nathan og utsikten! Byen ser veldig fin ut fra avstand, men når du kjører gjennom gatene så ser du mange blekkskur og dårlige hus som folk bor i.

Trafikk kaos, oh yes!



Over and out from Africa!

Det store overgrepet som preger Afrikas histore

Igår lørdag reiste vi en gruppe på 14 stk til Bunce Island. Dette er ruinene av et av ca 40 fort langs Afrikas kyst hvor de samlet slaver og sorterte de for utskiping til kunder hovedsaklig i South Carolina og Georgia hvor Amerikanske risplantere betalte store summer for slaver. Vi fikk se hvor de ble tatt i land i øya for så å bli satt i ei hule uten mat og nesten ikke vann i 3 (!) døgn bare for å se hvem som overlevte dette og dermed var i form for reisen til USA. Ufattelig brutalt! Inni hula var det mye flaggermus. Vi så ildstedet hvor de brennemerket slavene med merket til den enkelte slaveeieren. De skilte menn og kvinner, stedet hvor mennene ble holdt var mye større enn kvinnenes så det viser at det var mye flere menn som ble sendt. På gravgården var det atskilt mellom hvite og mørke. Slavene som døde ble jo ikke gravlagt her, men de afrikanske som hjalp slavehandlerene fikk en grav. Ja det var faktisk noen innfødte som hjalp dem.
Veldig sterkt å faktisk se stedet hvor dette hendte, det blir liksom mer virkelig da å kjennes mer på kroppen. Utrolig hvordan mennesker kan behandle hverandre. Ikkje bra!  

På vei i lokal båt, du ser African Mercy i bakgrunnen hvor jeg bor og jobber for tiden. Turen tok 2.5 time.

 Vi stoppet 2 plasser først for olje til bensinen så bensin litt lenger nede langs ruten. Alle kom løpende og vinket når vi kom. Av og til ropte de "No snaps" ikke bilder. De fleste syns likevel det står til med bilder, spesielt hvis de får se skjermen etterpå.

 Ildstedet hvor de brennemerket slavene.

Gjengen samlet bak en meget spesiell rot. Det er noen enorme trær her nede.

 Lappeteppe til seil ;)

Kan ikke akkurat si at de driver stort med gris her nede men jeg så nå en i sjøkanten. Mye søppel som flyter her.

Ellers er jeg som sagt satt opp som "Duty Plumber" på skipet altså rørlegger. Det viser seg at det alltid er noe problem med vakumsystemet ombord. Alt fra toalett, dusj og vask er vakum operert. Det er et system forran og et bak, og tydeligvis mye som kan gå galt. Rørene fra toalettene er ca 2 tommer så de kan fort gå tette, ellers er det et problem hvis for mange dusjer samtidig. Da forsvinner alt vakum og plutselig står du i en dam av vann, da ringer personsøkeren. Men det er greit å ha vakt når en forstår litt hvordan det hele virker. Hadde vakt på fredag, da forsvant alt vakumet framme i skipet så det måtte justeres litt for å få opp igjen. Ellers ringte de fra byssa "Galley" at en vask var tett og det dryppte fra taket. Ja ja så lenge det lar seg fikses så er det jo greit.

Ellers er det fantastisk å få være her nede og være en del av Mercy Ship teamet og hjelpe de fattigste av de fattige. Det utgjør virkelig en stor forskjell i folks liv. Mange går fra å være utstøtt av landsbyen sin pgr av en enorm svulst og virkelig måtte kjempe for å overleve til og få verdigheten tilbake igjen og bli godtatt av familie og venner.

For denne gang, over and out!

God gang i Afrika

Så her i Sierra Leone går ting bare bra. Det er varmt og enda varmere i motorrommet hvor jeg jobber. Men å endelige være her, være på skipet er utrolig gøy. Det har liksom alltid virket så langt fram i tid, så mye som måtte ordnes før jeg kom meg ned her. Men nå er jeg på plass og jobber 8-17 mandag til fredag som mekaniker. I tillegg er jeg satt opp som vaktrørlegger og må gå med personsøker to netter i uka. Det kan jo bli interessant jeg som har haugevis med erfaring som rørlegger, NOT:)

På lørdag reiste vi en gjeng til et Sjimpanse reservat som heter Tacugama. Det var ca en times kjøretur på veldig dårlige veier. Her er apene en veldig truet art. De blir solgt, holdt i fangenskap og til og med spist. På reservatet blir de gradvis tilvennet naturen igjen og blir flyttet til stadig større innhenginger før de til slutt blir sluppet fri :)

                                     Første innhenging når de får komme ut av burene.

 Her har de mye mer plass men får likevel mat.

God gjengen på tur! Fra venstre Benjamin (sover i køya under min) Melissa, Selvanus, Miriam, Florian og Nathan.

Benjamin og Nathan er begge i Engineer dept. som jeg jobber i. Nathan jobber jeg mye sammen med, veldig grei fyr fra Canada.

På søndag var jeg med på Afrikansk gudstjeneste i Waterloo som er en bydel i Freetown. Det var veldig bra, mye sang og god stemning. Vi feiret også nattverd. Pastoren heter Daniel og de driver også skole gjennom kriken for hele 600 elever (!) der eleven faktisk klarer eksamen etter endt skoleår og kommer seg videre så det er jo kjempe bra!

 Det var mange kor som sang, alle med Jesus begeistring!

 Jeg traff Mikke utenfor kirken :)

Idag fikk jeg være med på hele to operasjoner. Det er mulig og skrive seg opp og få være med å observere. Den første operasjonen var en mann med glass øye, de skar av litt hud bak øret og lappet fint sammen rundt øyet. Den andre var en dame som har levd lenge med en infeksjon i kjeven. Dette har gjort at benet i kjeven har grodd sammen og hun kan bare åpne munnen 4 mm. De kunne ikke få kjeven til og fungere optimalt men de gjorde det bedre rundt munnen slik at det blir lettere for henne og spise.

Andre ganger har de faktisk lagt en hel ny kjeve i titanium. Samtidig har de åpnet hoften og brukt Dremel`en og skåret av ben fra hoften og lagt rundt kjeven. Høres helt utrolig ut spør du meg! Bare å se alt verktøyet de har tilgjengelig er ganske voldsomt, de har jo svære tenger, hammer og meisler!

Jarle at the OR. Bak ser du selveste Gary Parker som er sjefskirurg. Han har utført utrolig mange operasjoner og er veldig dyktig, samtidig er han ydmyk og hyggelig å prate med.  

Jarle, African Mercy, Freetown, Sierra Leone over and out!

Første opplevelsene på African Mercy

Så nå er det gått en liten uke siden jeg kom til skipet. Det og bo å arbeide ombord på et skip er ganske uvant må jeg innrømme. Jeg bor i ikke mindre enn 6 mannslugar, men vi har toalett i lugaren ;) Alt fra toalett til dusj og vask er vakum operert så det blir mye lyder. Nede i maskinrommet hvor jeg jobber trenger du ikke være redd for å fryse for her er varmt. Det er 4 hovedmotorer og 4 generatorer ombord. For øyeblikket sviver kun to av generatorene så jeg lurer på hvordan det blir når vi skal seile til Tema, Ghana og hovedmotorene sviver for fullt. Heldigvis blåses det mye frisk luft ned i motorrommet.

Igår, fredag gjorde vi noe jeg ikke har vært med på før. Vi sluttet tidlig alle mekanikere, chief engineers og dag arbeidere, møttes på dekk 7 for info og bønn. Deretter gikk alle ned i motorrommet og gikk rundt en halvtimes tid og bad for alt utstyret, motorer, ledelse og alt som skjer på skipet. De fortalte at dette hadde de god erfaring med fra Anastasis som var det forrige store sykehuskipet til Mercy Ship. Jeg synes dette var en utmerket måte og prioritere siste del av fredagen, det viser virkelig mye av det som gjennomsyrer alt arbeide som utføres på skipet nemlig troen på en Far som kjenner våre behov ser vår hensikt og møter oss. At vi får gjøre dette i takknemlighet for det Gud gjorde gjennom sin sønn Jesus på korset og vi får vise folket i Sierra Leone kjærlighet fordi vi er elsket av Gud. 

Igår kveld var jeg ute med noen venner på restaurant i Freetown, blant annet Bowie som er fra Norge. Han er et eventyr i seg selv!

Det er ganske utrolig og forflytte seg i denne byen. Kjører du og ser en åpning som kan gå er det bare å stå på gassen og gripe sjansen, det er utrolig mye trafikk, biler og motorsykler. Ofte ulykker fordi de mangler bremser. Det virker som det er mye viktigere at hornet er iorden istedenfor bremsene. Ikke så mye EU kontroll her nei.

Restauranten Mamba Point vi var på er en av de finere i Freetown, derfor kostet det deretter. Vi fikk regning på 645 000 Sierra Leons. Høres ganske mye ut og her er det det  men i norske er det 900 kr og vi var 5 stk så ikke så galt synes jeg.

                 I taxi på vei til restauranten Mamba Point, det er bare et par km men                                     to en halvtime pgr av trafikken. Torie, Andrew og meg

 Vi spiste Sushi og pizza, hehe bra kombinasjon. Var veldig godt! Sophie, Bowie, Torie og Andrew

                                              Tilbake ved skipet, god gang fiskestang :)

De første dagene i Afrika

Så endelig etter en laaang reis kom jeg meg endelig til Sierra Leone, Freetown hvor skipet African Mercy ligger til kai. Jeg fløy via Amsterdam, Nairobi i Kenya (se bilde av den fine flyplassen :p)

                                   Va sykt kaldt inne her, not! Alle aircondition`ane dryppte fra taket.

Kenya Airways at you`re service!

Når jeg så ankom Lungi flyplass i Freetown Sierra Leone var det første som skjedde at jeg ble lurt for penger. Var en fyr der som skulle få meg gjennom tollen, men det kostet 10$, jeg hadde bare 20 så han fikk det da han ikke ville gi seg. Så jeg kom meg gjennom og traff kontaktpersonen. Når Bridget fikk høre om pengene ble det oppstyr og mye diskusjon. Etter at "big boss" og "small boss" og alle andre "bosser" hadde diskutert kom pengene tilbake, det var et viktig prinsipp for Bridget at vi i Mercy Ship ikke skulle bli lurt for penger når vi ankom.

                               Jeg måtte ta ferje fra Tagrin til Jinger Hall før jeg kom til skipet

Meste for Kvitsøyferjå å regna dette her

Første dag på skipet startet med møte for Engineering dep.(som jeg jobber i) og Deck dept.

En av tingene som ble sagt var hvor viktig det er å se etter Guds prinsipper i bibelen. Vi kan ofte komme med en "ønske liste til Gud" eller peke på løfter og si "du MÅ gjøre dette for meg, det står i Ditt ord" Guds prinsipper står alltid fast uansett omstendighet. Et eks. er at Han elsker deg med ubetinget kjærlighet og samme hvor fort og langt du løper fra han er det bare å snu seg så er han rett der med åpne armer. Han elsker deg! Herlig å starte hver dag med møte og bønn synes jeg :)

  

                                                Lokk som dekker pipen til hoved motorene.

Idag hadde vi prøvestart av alle 4 hovedmotorer. (Vi seiler i desember) Det er litt av en prosess og mye som skal kontrolleres, ventiler som skal åpnes en hel prosedyre faktisk. En av tingen vi måtte gjøre var å fjerne lokkene på pipene, er jo litt dumt når en fyrer igang og de flagrer ned på kaien :p Selvfølgelig tok 2nd Engineer, Ananda, initiativ til bønn i kontrollrommet før vi startet opp.

"Jarle at service African Mercy Freetown bay, Over..."

Det er klart at når du står i solsteken og det er sikkert rundt 30 grader og itillegg står midt i eksosen fra generatorene som brenner i ansiktet da blir det rimelig hett, men det er jo fett :D